Opprette Viewshed
Dette verktøyet identifisere de områdene som en observatør kan se når det tas hensyn til overflatetopografien. Inndatapunktlokasjonene kan enten representere observatører (for eksempel mennesker på bakken eller utsiktsposter i et branntårn) eller observerte objekter (som vindturbiner, hydranter, kjøretøyer eller andre mennesker). Resultatet definerer de områdene som kan ses fra observatørlokasjonene.
Både observatørene og de observerte objektene kan ha en høyde over bakken, og disse høydene brukes til å fastslå synligheten. Et synsfelt som er beregnet for 120 meter høye vindturbiner og personer på 1,80 meter som står på bakken, vil for eksempel vanligvis være større enn et synsfelt beregnet for 60 meter høye vindturbiner og personer på 1,80 meter.
Resultatlaget registrerer antall ganger som hver celleplassering i inngående overflateraster kan sees av inngangsobservasjonspunktene. De usynlige cellene gis NoData-verdier.
Hvis det er merket av for Bruk gjeldende kartutstrekning, er det kun rasterområdet og observatørpunktene som vises i gjeldende kartutstrekning, som analyseres. Hvis det ikke er merket av for dette alternativet, analyseres alle observatørpunktene i inndatalaget, selv om de befinner seg utenfor gjeldende kartutstrekning.
Høydeflate
Høydeoverflaten som brukes til å beregne synsfeltet.
Dersom den vertikale enheten for inngangsflaten er forskjellig fra den horisontale enheten, for eksempel når høydeverdiene er representert i fot, men koordinatsystemet er i meter, må overflaten ha et definert vertikalt koordinatsystem. Grunnen til dette er at verktøyet bruker de vertikale (Z) og horisontale (XY) enhetene til å beregne en Z-faktor for synsfeltanalysen. Uten et vertikalt koordinatsystem, og dermed ingen Z-enhetsinformasjon tilgjengelig, vil verktøyet anta at Z-enheten er den samme som XY-enheten. Resultatet av dette er at en intern Z-faktor på 1,0 vil bli brukt til analyse, noe som kan gi uventede resultater.
Høydeflaten kan være et heltall eller et flyttall.
Punktgeoobjekter som representerer observatørlokasjoner
Punktgeoobjektene som representerer observatørlokasjoner ved beregning av synsfelt.
Optimaliser for
Optimaliseringsmetoden som brukes til å beregne synsfeltet.
- Speed — Denne metoden optimaliserer behandlingshastigheten, men reduserer litt av nøyaktighen i resultatet for å oppnå høyere ytelse. Dette er standardalternativet.
- Accuracy — Denne metoden er optimalisert for nøyaktighet i resultatene på bekostning av lengre behandlingstid.
Maks. synsavstand
Oppgi en avstand der beregningen av synlige områder stopper. Utover denne avstanden er det ukjent om observatørpunktene og de andre objektene kan se hverandre.
Du kan angi enten en numerisk verdi som representerer en lineær avstand, eller velge et numerisk felt fra inndatageoobjektene. Dersom et felt er angitt, må verdiene i feltet være i den samme enheten som XY-enheten til den angitte høydeoverflaten.
Merk at store verdier øker beregningstiden. Med mindre dette er spesifisert, vil en standard maksimal avstand beregnes på bakgrunn av oppløsningen og utstrekningen i den inngående høydeflaten.
Denne parameteren er nyttig for modellering av visse fenomener. For eksempel kan du, ved å begrense omfanget av synlighet, modellere værforhold som en lett tåke. På samme måte vil det å begrense siktutstrekningen gi deg en viss kontroll over tiden på dagen med en tilnærmet effekt av skumring.
Maks. synsavstand
Minimum betraktningsavstand
Oppgi en avstand der beregningen av synlige områder starter. Cellene på overflaten som er tettere ved enn denne avstanden, er ikke synlig i utdataene, men kan likevel blokkere cellenes synlighet mellom minimum og maksimum avstand.
Du kan angi enten en numerisk verdi som representerer en lineær avstand, eller velge et numerisk felt fra inndatageoobjektene. Dersom et felt er angitt, må verdiene i feltet være i den samme enheten som XY-enheten til den angitte høydeoverflaten.
Denne parameteren er nyttig for å kontrollere synsfeltanalyseområdet på en bestemt avstand fra observatøren. Hvis du for eksempel vurderer sikten fra toppen av en bygning til en park langt unna, kan du angi et minimum visningsavstand å ekskludere områder i nærheten som ikke er av interesse og få en bedre behandlingshastighet.
Minimum betraktningsavstand
Avstand i 3D
Angi om minimum og maksimum visningsavstand skal måles på en tredimensjonal måte eller en enklere, todimensjonal måte. Når alternativet er krysset av, blir visningsavstandene behandlet som en 3D-avstand. Når alternativet ikke er krysset av, blir de behandlet som 2D-avstander.
En 2D-avstand er den enkle, lineære avstanden som måles mellom observatøren og målet ved hjelp av de projiserte lokasjonene på havnivå. En 3D-avstand gir en mer realistisk verdi ved å ta de relative høydene med i betraktningen.
Høyde for observatørlokasjoner
Angi høyden på observatørlokasjonene.
Du kan angi enten en numerisk verdi som representerer høyden av alle observatørene eller som et felt som representerer høyden til hver observatør. Dersom et felt er angitt, må verdien i feltet være i den samme enheten som Z-enheten til den angitte høydeoverflaten.
Høyde for observatørlokasjoner
Høyden på observatører
Angi høyden over bakken for observatørlokasjonene.
Du kan angi enten en numerisk verdi for høyden eller et felt fra inndatageoobjektene. Dersom et felt er angitt, må verdien i feltet være i den samme enheten som Z-enheten til den angitte høydeoverflaten.
Standardverdien er 6 fot. Hvis du ser fra en høydelokasjon, f.eks. et utkikkstårn eller en høy bygning, kan du bruke den høyden i stedet. Under synsfeltberegningen blir denne verdien lagt til observatørhøyden dersom dette er spesifisert. Ellers blir det lagt til interpolert overflate-z-verdi.
Høyden på observatører
Høyde på mål
Angi høyden på konstruksjoner eller mennesker på bakken som brukes til å fastsette synlighet.
Du kan angi enten en numerisk verdi for høyden eller et felt fra inndatageoobjektene. Dersom et felt er angitt, må verdien i feltet være i den samme enheten som Z-enheten til den angitte høydeoverflaten.
Det resulterende synsfeltet identifiserer de områdene der et observatørpunkt kan se disse objektene på bakken. Og motsatt – objektene på bakken kan se et observatørpunkt.
Her følger noen eksempler på målhøydeinnstillinger:
- Hvis inndatapunktene representerer vindturbiner og du vil finne ut om personer som står på bakken, kan se turbinene, angir du gjennomsnittshøyden for en person (omtrent 180 cm).
- Hvis inndatapunktene representerer branntårn og du vil finne ut hvilke branntårn som kan se en røyksøyle som er 6 meter eller høyere, skriver du inn 6 meter for målhøyden.
- Hvis inndatapunktene representerer utsiktspunkt langs noen veier og stier og du vil finne ut hvor det er mulig å se vindturbiner som er 120 meter eller høyere, skriver du inn 120 meter for høyden.
- Hvis inndatapunktene representerer utkikkspunkter og du vil finne ut hvor stort område av bakken det er mulig å se for personer som står utkikkspunktet, skriver du inn null for målhøyde.
Høyden på observatører
Utdatahøyden for å bli synlig
Navnet på utdata over bakkenivå (AGL)-resultat. AGL-resultatet er et raster hvor hver celleverdi er minimumshøyden som må legges til en ellers usynlig celle for å gjøre det synlig ved hjelp av minst én observatør. Celler som allerede var synlige, vil bli tildelt 0 i denne utdatarasteren.
Navn på resultatlag
Navnet på laget som opprettes i Mitt innhold og legges til kartet. Standardnavnet er basert på verktøynavnet og navnet på inndatalaget. Hvis laget finnes allerede, blir du bedt om å oppgi et annet navn.
Du kan angi navnet på en mappe i Mitt innhold, der resultatet blir lagret via rullegardinlisten Lagre resultat i.